Anmeldelse av: Henning Mangold

Gitaren er som en eventyrlekeplass, men musikken kommer allikevel melodisk frem til tilhørerne, slik må man forestille seg den første innspillingen fra Magic Pie.

Nye progband har det vanskelig på markedet, av den enkle grunn, at det hele tiden kommer nye band til et marked som knapt lar seg utvide. Markedet består av tilhørere som sansynligvis ikke har tid til å høre alle, og foretrekker kjente samlere. Jeg kan betrakte meg selv, hvordan jeg første gang reagerte med skepsis når ennå en ny 4 teack demo CD lå i postkassen min, og jeg tenkte enda noe nytt?. Nå hvem vet, jeg ble fasinert og ville høre en gang til, og dermed denne anmeldelsen.

Først må jeg nevne at at kvaliteten på musikken, i demo forhold, er svært god. Men det alene er ikke grunn nok til videre interesse, det leverte gitararbeidet til Kim Stenberg må nevnes, for han er det ikke noe problem å veksle mellom melodiske stiler i løpet av korte sekunder, og dermed skape musikk hvor breaks virker fullkoment normalt og ikke en søkende stilart.

Det jeg betegner som melodisk stil, klinger slik som når John Petnucci forsøker å klinge slik som Roine Stolt, mens det er et etterspill fra Andi Latimer. Den følgende korte "tappingen" minner sterkt om Yngvie Malmsteen, men også en påvirknig av Petrucci i en korter utgave. Enkelte dristige deler er så bra at jeg tenker Yes. De første sekundene av andre sang tar lytteren med til en odysse av en rabiat Yes variant fra symponi X til Dream Theater's Mew Millenium og tilbake til hardrock. Men som sagt alt spilles så rasende fort, at man knapt tydelig hører det.

Riktig vakkert hever de melodiske delene seg vekk og står regelrett igjen som en landeplage (Hovedtema på første plate og refrengen minner meg veldig om "Sunny Quen" fra Streetmark albumet "Dry", men det er sikkert tilfeldig siden denne platen er lite kjent. Melodien er så innbydende at sikkert flere kan benytte denne uavhengig av hverandre.) Den neste break er heller ikke veldig langt unnå, så også "tapping" fan, som ikke ubestraffet kan tenke på det stygge ord "Melodic Rock".

Naturlig nok er ikke musikken i den siste rand av sang konseptet ennå ferdig utviklet, men man kan heller ikke ennå kjøpe en plate fra dette bandet (coverbildet som jeg har satt inn øverst, er kun band logo). Musikken kan lastes ned fra web siden, der den finnes i MP3 format, det kan jeg hermed alle lesere ettertrykkelig anbefale. Ellers søker bandet etter kontakter og opptredelsesmuligheter. Jeg mener at det har de fortjent, raskt å finne slike kontakter. Hvis det lykkes er jeg sikker på at verden vil høre mye fra Magic Pie i fremtiden.